De franske oversjøiske territoriene, som alle har et enestående landskap, gjør mye for å verne om miljøet. Det er de to nyopprettede nasjonalparkene i Guyana og Réunion tydelige eksempler på. Et annet bevis er Ny-Caledonias kandidatur på å få oppført sin lagune på UNESCOs Verdensarvliste. Og alle vet at Antillene ikke sover! Her får du en oversikt over Frankrikes biologiske mangfold på andre siden av kloden.
NASJONALPARKEN DES HAUTS PÅ REUNION >>
Nasjonalparken des Hauts som ble åpnet i mars 2007, vitner om en nesten 20 år gammel innsats for å beskytte og verne om miljøet. Des Hauts ble valgt ut fordi den fremhever særpreget til øyas fjellandskap. Nasjonalparken dekker faktisk omtrent halve øya. Landskapet og det vulkanske temperamentet skaper den lokale identiteten: tre bukter med bratte klippevegger omringer Piton des Neiges (3070 m.o.h.), en utdødd vulkan som er flere millioner år gammel. Piton de la Fournaise (2631 m.o.h) derimot, er fortsatt meget aktiv og har fremdeles spektakulære utbrudd. Rollen til den nye nasjonalparken er å ta hensyn til de tradisjonelle jordbruksaktivitene og livet i landsbyene (”Mafate-øyene”, de kreolske husene i Salazie, osv.) og samtidig bevare den fantastiske naturen og landskapet. Halvparten av de 900 tropiske planteartene er enestående (de finnes kun på øygruppen Maskarenene). Også er det Bébours fuktige og meget tette skog, Cafres-sletten med sin kvegavl, Biberonvannfallet... Og mange flere kontraster og eksotisk sjarme som gjennom lange tider har trollbundet drevne turgåere.
Nasjonalparken skal utvide nettet av turstier samtidig som den skal gjøres mer tilgjengelig med hytter og informasjonssentre så bærekraftig utvikling kan styrke harmonien mellom menneskene og det kuperte landskapet. Med badebyene langs kysten som kulisse, illustrerer des Hauts Réunions identitet på en vakker måte.
NASJONALPARKEN AMAZON I GUYANA >>
Nasjonalparken Amazon ble opprettet i 2007 og styrker beskyttelsen av den enestående naturen og kulturarven som hører til (indianerstammen Maripa-Soula samt andre samfunn). Det finnes allerede en Nasjonalpark i Guyana som har en annen status og ligger nær kysten, i området rundt Saint-Laurent-du-Maroni og Mana, Cayenne og Roura... Men det store regnskogsområdet i syd-Guyana fortjener en spesiell plass.
Den nye nasjonalparken dekker et (lite) parti av den nedre delen av Amazonaselven, men strekker seg likevel utover 3,4 millioner hektar. Det er fire ganger Korsikas størrelse!
Nasjonalparkens område er fremhevet ved hjelp av grenseelvene som dannes med Surinam i vest (Maroni) og Brasil i syd-øst (Oyapock) samt byene Maripasoula og Saint-Elie. Nasjonalparken grenser til det brasilianske tilsvarende området, Tumucumaque, og beskytter et platå i Guyana som består av urskog og fjelltopper som er opptil 500 m høye. Her finnes blant annet kildene til Sinnamary og vakre vannfall.
To tredjedeler av Guyanas Amazonpark danner et ”naturlig hjerte” som skjuler mange av plantelivets skatter: sjeldne og verdifulle økosystemer, bemerkelsesverdige og skjøre områder, mer enn 1000 trearter (hvorav 85 forskjellige palmearter: patawa, wassaï osv.) og 4500 plantearter hvorav en rekke forskjellige orkideer og bregner!
Her utfolder det seg et rikt dyreliv med nærmere 480 arter ferskvannsfisk (hvorav halvparten finnes kun her!) og rundt 180 forskjellige pattedyr (tapirer, aper, jaguarer...), 300 forskjellige amfibier og krypdyr (slanger, kaimaner, skilpadder, frosker...) samt 720 fuglearter og utallige innsekter og sommerfugler!
En virkelig magisk verden som bør utforskes med spesielle utflukter f.eks. turer med kano langs elvene hvor du kan slå leir midt i selveste jungelen i en trehytte eller rett og slett ved bare å lage en hengekøye mellom to trær! Et vakkert natureventyr...
Se også: Guyanas nasjonalpark
GUADELOUPES NASJONALPARK (ANTILLENE) >>
Denne nasjonalparken som ble åpnet i 1989, beskytter både fjellandskapet og det maritime miljøet; Soufrièrevulkanens fjellsider (høyeste punkt 1467 m) og naturreservatet ”Grand-cul-de-sac marin” med sin mangroveskog (en type skog som vokser langs kysten i tropiske strøk med trær som er tilpasset et liv med røttene i saltvann), en vakker bukt på øyas nordside.
Et gammelt løypenett av ”spor” som stammer fra 1700-tallet har gitt særlig inspirasjon til kartet over turstier på nesten 300 km som går over fjelltoppene og byr dermed på en fantastisk utsikt mellom skyene. Eksisterende eller fremtidige overnattingssteder gjør enkelte av de fantastiske områdene tilgjengelige for alle (spesielt for de med nedsatt mobilitet) som f.eks. vannfallet Cascade aux Ecrevisses.
Andre opptrådte turløyper gjør det lettere å gå på oppdagelse i en av de frodige skogene. Bare på noen timer kan du oppdage Chute du Carbet, Pas du Roy etc... De kraftfulle elvene (som likevel har en behagelig temperatur), kan by på spennende og sportslige opplevelser. Bli med å oppleve disse voldsomme elvene i kano... Parken dekker 17.000 hektar og har mer enn 300 forskjellige trearter og tropiske planter. Parken er tilsluttet det europeiske charter for bærekraftig turisme i fredete områder.
MARTINIQUES REGIONALE NATURPARK (ANTILLENE) >>
Det er allerede tretti år siden denne ”øya i vinden” i Karibia fikk sin regionale naturpark som dekker nærmere 60.000 hektar hvorav fjellsidene av vulkanen Montagne Pelée (1397 m.o.h), Mornes (med fjelltopper på ca. 500 m) og slettelandet Palmistes. Parken avgrenses ved Grand-Riviére i Sainte-Anne og fremhever minst like bra Martiniques kultur og tradisjoner.
NY-CALEDONIAS STORE KORALLREV (Stillehavet) >>
Ny-Caledonia ligger i den sørvestlige delen av Stillehavet (med Loyautéøyene i øst) og er omringet av et gigantisk korallrev som er over 1600 km langt. Det danner en av de største lagunene i verden på mer enn 20.000 km2. Det er to og en halv ganger Korsikas størrelse. Dette økosystemet er verdifullt, men sårbart spesielt på grunn av oppvarmingen av klimaet og verdenshavenes stigende surhetsgrad.
Denne sirkelen av korallrev er mellom 100 og 1000 meter stor og ligger mellom 1 og 70 km fra kysten, avbrutt av ”utganger” til det åpne hav. Revene i sørvest, i nærheten av Nouméa, revene i Aboré og Tetembia, revene på de små øyene Tenia og Bailly og atollen i Ouvéa, har blitt undersøkt av forskere som fastslår deres verdi i forhold til det marine biologiske mangfoldet. Her finnes et stort antall forskjellige svamper, bløtdyr og fiskearter.
To tredjedeler av dette store korallrevet står som kandidat til UNESCOs Verdensarvliste. Beslutningen ventes i juni 2008... Marquesasøyene i fransk Polynesia arbeider også med et kandidatur til UNESCOs Verdensarvliste. For øyeblikket har jordens største hav færrest områder oppført på UNESCOs Verdensarvliste..
Tahiti Tourisme >>
|